sjalusi

Depresjon kan føre til sinne og misunnelse

Jeg har merket meg at humøret mitt påvirker sanseinntrykket mitt. I tillegg påvirker det veldig hvordan jeg oppfatter omverdenen.

I dårlige perioder så er jeg naturlig nok veldig negativ. Jeg blir lett irritert og småting irriterer meg mer enn vanlig. Jeg har også en tendens til å irritere meg over andre mennesker i disse periodene.

Nå tenker du kanskje at jeg setter meg selv over alle andre. Men det er ikke der det ligger. For jeg er i utgangspunktet ikke en person som tenker så voldsomt høyt om meg selv. Men i depressiv tilstand så blir egentlig bare toleransevinduet mitt mye mindre og ting irriterer meg lettere.

SJALUSI

En ting som virkelig blir fremtreden når jeg er deprimert, er sjalusi og misunnelse. Det er vel en naturlig reaksjon vi mennesker får når andre synes å være bedre enn oss på et eller flere områder. Da jeg var yngre slet jeg mye med dette og kunne nærmest legge folk for hat. På dette tidspunktet så forsto jeg ikke at det var misunnelse. Jeg bare mislikte andre mennesker, uten at jeg helt visste hvorfor.

Ofte var dette pene jenter, eller personer som var utadvendte og fikk mye oppmerksomhet. Ting jeg mente jeg ikke hadde, men som jeg ønsket meg. I tillegg oppfattet jeg dem som hovne og overlegne. Jeg unnskyldte vel dette «hatet» med at de var innbilske og at «hatet» derfor var berettiget. Men dette var jo bare en oppfattelse jeg hadde. De var nødvendigvis verken innbilske eller overlegne. Men mitt negative syn på verden og meg selv gjorde at jeg oppfattet dem som innbilske.

I dag er jeg derfor veldig bevisst på hva som gjør at jeg kanskje misliker noen eller har et dårlig inntrykk av noen. I tillegg er jeg veldig opptatt av å gi alle en sjanse før jeg avfeier dem med at mitt første inntrykk stemte.

Vi kan selvsagt ikke like alle. Det er heller ikke en automatikk i at man er sjalu hver gang man ikke liker noen. Men det er viktig å tenke på årsaken til hvorfor man ikke liker noen. I tillegg så er det viktig å tenke på hva man gjør med disse følelsene. Å mislike noen i sitt stille sinn er fult lovlig. Når man derimot lar denne misnøyen gå utover personene ved å være stygge, eller at det tærer på deg selv, så er det viktig å jobbe med seg selv og disse følelsene.

Illustrasjon: Snappa.io

FEILOPPFATNING

Når dette tankemønsteret og denne irritasjonen har tatt kontroll over hode mitt, så har jeg dermed en tendens til å tolke alt i verste mening. Når folk snakker til meg, så kan jeg oppfatte dem som frekke, sinte eller at de misliker meg. Jeg havner på en måte i en forsvarsmodus, hvor jeg skal forsvare meg overfor alle de som misliker meg. For det er jo det alle gjør…Føler jeg. Dette er igjen med på å forsterke den sosiale angsten og sjansen for å få et angstanfall blir betraktelig mye større i disse periodene.

Når jeg endelig kommer ut av denne depressive og negative boblen, så kan de samme opplevelsene gi en helt annen oppfatning av omverdenen. Da går jeg ikke automatisk i forsvarsmodus hvis folk snakker til meg. Da føler jeg heller ikke at de misliker meg eller er sinte. I tillegg merker jeg oftere også forskjell på konstruktiv kritikk og usaklig kritikk.

Jeg har heller ikke problemer med denne misunnelsen. Selvsagt kan jeg bli misunnelig, men det blir ikke et irritasjonsmoment, og det er lettere å unne andre suksess og lykke.

Jeg merker selvsagt også stor forskjell på når jeg er tilfreds med meg selv og ikke. Når jeg føler meg bra, så bryr jeg meg mye mindre om hva andre gjør, sier og tenker.

Likevel så får jeg ofte et tunelsyn i de negative periodene. Jeg svartmaler og der og da klarer jeg ikke helt å se sammenhengene. Jeg er bare irritert, dette mennesket er bare irriterende uten at jeg kan komme med en konstruktiv begrunnelse på denne irritasjonen.

BEVISSTGJØR DEG SELV

Derfor tenker jeg det er viktig å bli bevisst på disse tingene. Når du føler deg utenfor eller utstøtt, gå i deg selv å tenk om det er du som trekker deg unna.

Når du kjenner på denne intense sjalusien som bobler opp i deg når du ser eller møter mennesker du føler er bedre enn deg, ikke gi etter for sinne. Det er ikke deres feil at du ikke har det bra med deg selv.

Humøret har veldig mye å si på hvordan du oppfatter omverdenen. Det har også mye å si på hvordan omverden oppfatter deg. Jeg har funnet ut at det er viktig å ha et godt inntrykk av deg selv. Altså, ikke snakk deg ned og fokuser på alt det negative for det gjør at også du får et dårlig inntrykk av deg selv og dermed lurer hode til å tro at alle andre må tenke det samme.

For hvordan og hvorfor skal noen andre kunne like deg, hvis du ikke en gang selv gjør det?

Illustrasjon: pexels.com

Når jeg er i mitt mørkeste mørket så sitter og sier til meg selv at jeg er en skuffelse. At jeg er en belastning og jeg føler at jeg kun er i veien. Jeg tenker automatisk at de rundt meg føler det samme. Da blir jeg innesluttet og føler generelt at jeg nesten kan ta og føle på avskyen folk har til meg. Jeg føler meg lite velkommen og tenker at disse personene snakker dritt bak ryggen min.

For en tid tilbake var jeg sammen med noen jeg hadde følt nettopp dette med. Det jeg derimot merket meg var at jeg på ingen måte følte at denne personen verken så ned på meg eller på andre måter gav inntrykk av at jeg ikke var velkommen. Jeg koste meg i denne personens selskap og følte virkelig at vi hadde en fin tone og at det var gjensidig. I det øyeblikket gikk det opp for meg: Det er jo MEG selv som skaper denne illusjonen om at personer ikke liker meg, nettopp fordi jeg ikke liker meg selv og fordi jeg er deprimert.

Gå i deg selv

Så neste gang du kjenner at sinne koker over en person du ser på tv, internert eller in real life, gå i deg selv å tenk på om dette sinnet er berettiget. Kanskje er det egentlig et resultat av din egen misnøye. Er det uberettiget så gå enda mer inn i deg selv og jobb med å snu disse tankene. Selv om du ikke har det bra, så fortjener likevel andre å ha det bra. Livet blir enda mørkere hvis man lar sinne og misunnelsen styre.

Det er selvsagt ikke lett og jeg kan enda bli oppslukt av dette sinne og denne misunnelsen. Men i stedet for å la det ta helt kontroll, så demper jeg det og tenker at det er hos meg problemet ligger og ikke den personen som får frem disse følelsene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Del innlegget på:

------ Les også ------